Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen la i forrige uke fram forslag til ny bokavtale som skal regulere bokmarkedet. Den nye avtalen er i stor grad en videreføring av dagens avtale, og omfatter blant annet et forslag om et bransjeråd, som skal bestå av konkurrenter i bokmarkedet.
– Vi er imot at det lages arenaer der konkurrenter kan møtes. Her oppretter man et råd hvor konkurrentene ikke bare møtes, de skal også gjennomføre pris- og marginundersøkelser. Vi er redd dette gir partene enda bedre innblikk i hverandres prissetting og marginer, som vil føre til enda mindre konkurranse i bransjen enn i dag, sier konkurransedirektør Christine B. Meyer.
Konkurransetilsynet mener også at forslaget i bokavtalen ikke går langt nok i å legge til rette for framveksten av e-bøker. I den nye bokavtalen er det forslag om at fastprisen på e-bøker bortfaller, dersom boken kommer i pocketutgave i løpet av fastprisperioden.
Konkurransetilsynet kan ikke stoppe en ny bokavtale. Det er formelt regjeringen som avgjør om det kan gis unntak fra konkurranseloven, slik tilfellet er med dagens bokavtale.
Kilde: DN.no
tirsdag 25. mars 2014
torsdag 20. mars 2014
Åpner for å strømme norske bøker
I dag meldte Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen at det har inngått en ny bokavtale. Avtalen og oversendelsesbrevet til Kulturdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet er publisert på denne siden: Enighet om ny bokavtale.
Det sentrale i avtalen er fastpris på nye bøker. Forlaget fastsetter en utsalgspris som skal gjelde i utgivelsesåret og fram til og med 30. april året etter. Fastprisperioden kan forlenges, men bare for «særlig ressurskrevende utgivelser». Bestemmelser i avtalen verner mot ulike måter å omgå fastprisen på.
En tittel kan lanseres i pocketutgave – med lavere pris – i fastprisperioden. Ifølge avtalen skal fastprisen på tittelens e-bokvariant også opphøre. Bokavtalen vil gjøre det mulig også å legge fastprisbøker inn i en strømmetjeneste, eller «digital abonnementstjeneste» som det heter i avtalen.
Det sentrale i avtalen er fastpris på nye bøker. Forlaget fastsetter en utsalgspris som skal gjelde i utgivelsesåret og fram til og med 30. april året etter. Fastprisperioden kan forlenges, men bare for «særlig ressurskrevende utgivelser». Bestemmelser i avtalen verner mot ulike måter å omgå fastprisen på.
En tittel kan lanseres i pocketutgave – med lavere pris – i fastprisperioden. Ifølge avtalen skal fastprisen på tittelens e-bokvariant også opphøre. Bokavtalen vil gjøre det mulig også å legge fastprisbøker inn i en strømmetjeneste, eller «digital abonnementstjeneste» som det heter i avtalen.
Bokavtalen løser ikke det politiske problemet med merverdiavgift på e-bøker men ikke på papir.
Kilde: Digi.no
Kilde: Digi.no
tirsdag 25. februar 2014
Seminar - "Brettet den nye boka"
| Fra Lin Prøitz sin presentasjon under seminaret. |
I løpet av et par-tre år har interaktive barnebøker blitt en satsing for norske forlag. Interaktive ebøker er presumptivt egnet for små barn, med fokus på det visuelle, bevegelse og det taktile.
lørdag 8. februar 2014
Rapporter om e-boken og digital litteratur
Fritt eller gratis? Den digitala bokens framtid
To av artiklene tar for seg bokens tilblivelse og markedet for e-bøker sammenlignet med trykte bøker. Fire andre artikler omhandler opphavsretten med hensyn til ytringsfrihet, piratkopiering, politikk og empiri.
Rapporten er tilgjengelig hos Svenska Förläggareföreningen.
Litteratur i digitale omgivelser
To av artiklene tar for seg bokens tilblivelse og markedet for e-bøker sammenlignet med trykte bøker. Fire andre artikler omhandler opphavsretten med hensyn til ytringsfrihet, piratkopiering, politikk og empiri.
Rapporten er tilgjengelig hos Svenska Förläggareföreningen.
Litteratur i digitale omgivelser
En forstudieLitteraturviter Øyvind Prytz. Hovedvekten er på hvordan litteraturen påvirkes av den nye teknologien for å skape den, distribuere den og lese den.
Rapporten er tilgjengelig hos Norsk kulturråd.
E-boken i Norge
Se Forleggerforeningens rapporter om Det digitale bok-Norge.
Den norske Forleggerforening
Rapporten er tilgjengelig hos Norsk kulturråd.
E-boken i Norge
Se Forleggerforeningens rapporter om Det digitale bok-Norge.
Den norske Forleggerforening
Kastet én million bøker
Etter et sviende underskudd på 25 millioner kroner i 2012, bestemte Schibsted Forlag seg for å nedskrive over en halv million bøker fra varelageret. I løpet av 2013 sendte de 613.000 bøker til makulering og pressing på Groruddalen Miljøpark.
I november skrev Klassekampen at norske klassikere og hele forfatterskap forsvinner i papirformat som en følge av at de norske forlagene tømmer lagrene. Forlagene skylder på digitalisering av bokmarkedet og høye lagerkostnader.
– Vi betaler nesten halvannen million kroner i lagerkostnader, sier Geir Berdahl, forlegger i Oktober forlag.
– For det meste er det snakk om bøker som vi har prøvd å omsette til nedsatte priser, men som vi ikke får solgt. En annen del av forklaringen er også at titlene tilgjengeliggjøres i e-bokutgave..
Kilde: Klassekampen.no
I november skrev Klassekampen at norske klassikere og hele forfatterskap forsvinner i papirformat som en følge av at de norske forlagene tømmer lagrene. Forlagene skylder på digitalisering av bokmarkedet og høye lagerkostnader.
– Vi betaler nesten halvannen million kroner i lagerkostnader, sier Geir Berdahl, forlegger i Oktober forlag.
– For det meste er det snakk om bøker som vi har prøvd å omsette til nedsatte priser, men som vi ikke får solgt. En annen del av forklaringen er også at titlene tilgjengeliggjøres i e-bokutgave..
Kilde: Klassekampen.no
Et sårbart system
Fra å ha et regulert bokmarked med faste priser, som i Norge, har Danmark fått frie priser. I januar i fjor rykket Gyldendals administrerende direktør Stig Andersen ut sammen med styreformann i forlaget, Louisiana-direktør Poul Erik Tøjner, og ba politikerne gripe inn og lage en boklov. Liberaliseringen har skapt «et helt vilt brutalt bestselgermarked», uttalte de.
– Det har vært et behov for å manifestere at det er fare på ferde. Vi ser at vi må foreta oss noe hvis vi skal bevare et fungerende bokmarked og dansk litteratur, og kunne sikre inntjeningen, oppsummerer Johannes Riis til oss.
– Jeg tror ikke bokbransjen kan ha den avansen vi har hatt før. Vi har bak oss en periode med ti år med høykonjunktur. Men se lenger tilbake: Forleggeri har aldri vært noe man tjener mange penger på. Og det har man hatt forståelse for blant eiere og aksjonærer. Høykonjunkturen har skapt noen andre forestillinger. Men nå er vi inne i en usikkerhetsperiode som jeg ikke kan huske vi har vært i før, sier Riis.
– Det har vært et behov for å manifestere at det er fare på ferde. Vi ser at vi må foreta oss noe hvis vi skal bevare et fungerende bokmarked og dansk litteratur, og kunne sikre inntjeningen, oppsummerer Johannes Riis til oss.
– Jeg tror ikke bokbransjen kan ha den avansen vi har hatt før. Vi har bak oss en periode med ti år med høykonjunktur. Men se lenger tilbake: Forleggeri har aldri vært noe man tjener mange penger på. Og det har man hatt forståelse for blant eiere og aksjonærer. Høykonjunkturen har skapt noen andre forestillinger. Men nå er vi inne i en usikkerhetsperiode som jeg ikke kan huske vi har vært i før, sier Riis.
– Hvilke eksempler har du på at det er fare på ferde?
– Et dalende boksalg. Og den manglende muligheten til å tjene penger på de nye mediene innenfor litteraturen. Dette er ikke en klagesang for forlaget: Det handler også om forfatterne, hvordan skal de livnære seg i en digital virkelighet? Det er det som bekymrer meg mest. Hvis det ender med at ingen kan livnære seg på å skrive annet enn den aller mest lettvinte litteratur, så har vi et gedigent kulturelt problem.
Kilde: Klassekampen.no
– Et dalende boksalg. Og den manglende muligheten til å tjene penger på de nye mediene innenfor litteraturen. Dette er ikke en klagesang for forlaget: Det handler også om forfatterne, hvordan skal de livnære seg i en digital virkelighet? Det er det som bekymrer meg mest. Hvis det ender med at ingen kan livnære seg på å skrive annet enn den aller mest lettvinte litteratur, så har vi et gedigent kulturelt problem.
Kilde: Klassekampen.no
mandag 3. februar 2014
Sensory Fiction
Sensory Fiction er et forskningsprosjekt fra MIT, som har til hensikt å skape en utvidet bokopplevelse. dette oppnås gjennom en bok som er koplet opp mot et antall sensorer og fysiske stimuli som lyd, lys, varme og trykk. Når leseren leser visse deler av boken trigges forskjellige aktiviteter på ulike deler av kroppen.
Forsøksboken heter «The Girl Who Was Plugged In». Forskerteamet valgte denne boken fordi hovedpersonen gjennomgår en rekke forskjellige sinnstilstander.
Sensory Fiction har støtte for lyd, lys, vibrasjon og trykk. Opp til 150 LED-lamper på bokomslaget kan programmeres for å skape forskjellige typer stemninger.
Kilde: Sensory Fiction - MiT
Forsøksboken heter «The Girl Who Was Plugged In». Forskerteamet valgte denne boken fordi hovedpersonen gjennomgår en rekke forskjellige sinnstilstander.
Sensory Fiction har støtte for lyd, lys, vibrasjon og trykk. Opp til 150 LED-lamper på bokomslaget kan programmeres for å skape forskjellige typer stemninger.
Kilde: Sensory Fiction - MiT
onsdag 29. januar 2014
Gründere rir ebokbølgen
Etter hvert som digitalisering av bøker og selvpublisering blir enklere og mer populært, kan nesten hvem som helst påberope seg å være forlegger eller forfatter.
En håndfull ukjente forfattere har allerede hatt suksess med bøkene sine uten å ha gått den tunge veien gjennom de tradisjonelle forlagshusene. Et eksempel er 26 år gamle Amanda Hocking, som har tjent millioner på sine selvpubliserte e-bøker.
Etablerte forfattere som Philip Roth og Orhan Pamuk, har også begynt å selge bøker direkte til sine lesere på nett. I fjor skrev NRKbeta at suksessforfatteren J.K. Rowling hadde bestemt seg for å gi ut ebokversjonen av Harry Potter selv.
Per Harald Borgen i Propell synes heller ikke at entusiasmen til de som velger å satse alt på ebøker bør undervurderes.
– Litt av spenningen ligger i det at man som forlegger av elektroniske bøker kan nå ut til hele verden, det er litt stormannsgalskap. På mange måter så har man mye større muligheter, sier han.
Kilde: NRK.no
En håndfull ukjente forfattere har allerede hatt suksess med bøkene sine uten å ha gått den tunge veien gjennom de tradisjonelle forlagshusene. Et eksempel er 26 år gamle Amanda Hocking, som har tjent millioner på sine selvpubliserte e-bøker.
Etablerte forfattere som Philip Roth og Orhan Pamuk, har også begynt å selge bøker direkte til sine lesere på nett. I fjor skrev NRKbeta at suksessforfatteren J.K. Rowling hadde bestemt seg for å gi ut ebokversjonen av Harry Potter selv.
Per Harald Borgen i Propell synes heller ikke at entusiasmen til de som velger å satse alt på ebøker bør undervurderes.
– Litt av spenningen ligger i det at man som forlegger av elektroniske bøker kan nå ut til hele verden, det er litt stormannsgalskap. På mange måter så har man mye større muligheter, sier han.
Kilde: NRK.no
søndag 19. januar 2014
What Do Publishers Do?
A chapter from Getting It Published: A Guide for Scholars and Anyone Else Serious about Serious Books
Getting It Published by William Germano:
Getting It Published by William Germano:
Abonner på:
Innlegg (Atom)