Litteratur i digitale omgivelser

Hvordan setter digitaliseringen av kulturen spor etter seg i litteraturen? Hvordan preges forfatternes skrivearbeid, lesernes erfaringer og de litterære formene og tematikkene av de digitale tekologiene? Litteratur i digitale omgivelser er både en introduksjon til feltet og en bredt anlagt kartlegging av de mest sentrale utviklingstrekkene i det litterære landskapet i samtiden.

Perspektivet ligger på forfatter, tekst og leser, men også bransjerelaterte spørsmål blir kommentert. Studien ser på e-boken og de nye leseteknologiene, og den retter blikket mot utviklingen innenfor de sosiale mediene. Den rommer intervjuer med flere sentrale forfattere, og den skisserer et teoretisk bakteppe for en mer prinsipiell refleksjon rundt digitaliseringen av litteraturen. Endelig rommer studien en rekke referanser til relevante kunnskapskilder, og slik legger den et godt grunnlag for videre forskning og diskusjon.

Kilde: Kulturrådet

Nettbrett og mobil dominerer fritidsbruken

Tydeligere kan det ikke sies:



Kilde: TNS

Hva jeg ønsker av BIs forlag

“hvor lang tid tar det å gi ut en bok?”. En kollega beklaget seg at hun – igjen – måtte redigere et manus hun forlengst var ferdig med. En av mine mer erfarne kollegaer kunne fortelle at det rutinemessig tok 12 til 15 måneder fra hans arbeid var ferdig til boken var ute i hyllene.

Begrepet “utgått modell” bare sang mellom veggene. En av mine yngre kollegaer, knapt 43, kunne fortelle at hans siste bok tok kun fire måneder. En av mine andre kolleager fortalte at han satt med et bokprosjekt, men visste ikke helt hvor han skulle henvende seg. Han visste bare at tradisjonelle forlag ikke vekket hans begeistring.

Etter diskusjonen ble jeg sittende og tenke. Hvorfor har vi ikke et eget forlag? Vi er jo på vei til å bli Europas største Handelshøyskole. Det er klart BI må ha eget forlag. Hvis Harvard har sitt, Harvard Business Press, så må jo BI ha sitt forlag.

Så her følger hva jeg ønsker av BIs forlag:

Kilde: BI LearningLab

Tekst betyr ikke papir

Tekst betyr ikke papir. Akkurat som “avis” ikke er lik “papiravis”, er ikke “bok” det samme som “papirbok”. Før var leksikonet den viktigste boka. Vi hadde det i hylla med skinnbind og gullskrift. I dag er leksikon den viktigste boka. Vi har det på nett.

Litteraturen mister ikke sin verdi, hverken for leseren eller for samfunnet, bare fordi den blir utgitt i HTML istedenfor på døde trær. Som kulturdepartementet sier: “Det egenartede ved litteraturen som produkt gjelder uavhengig av format”. Det betyr at bøker kan bli digitale og fortsatt være bøker, altså en litterær “publikasjon i elektronisk format, der den dominerende delen består av tekst, illustrasjoner og annet grafisk materiale.”

Nettkulturløftet

– Bokbransjen må selv ta grep

Regjeringen har gitt Stortinget beskjed om at de vil skrote den foreslåtte bokloven og videreføre bokavtalen, som blant annet sikrer faste priser på bøker. Det kan bety tøffe diskusjoner med EU, fordi europeiske handelsavtaler normalt ikke godtar slike bokavtaler.

Ifølge Kulturdepartementet blir det nå opp til bransjen selv å sørge for at en ny bokavtale er i tråd med reglementet i EU og EØS.

– Bokavtalen vil være en privatrettslig avtale, inngått mellom Den norske Forleggerforening og Bokhandlerforeningen. Det er altså de to foreningene som er ansvarlige for at bokavtalen er i tråd med EØS-retten, sier Knut Olav Åmås, statssekretær i Kulturdepartementet til Klassekampen.

Medieprofessor Tore Slaatta påpeker at bransjen som sådan ikke nødvendigvis har kulturpolitiske målsettinger for det de gjør og at vi kan risikere at partene ikke blir enige.

– Sett i lys av at bransjeavtaler har gått på trynet i de fleste andre land som har forsøkt seg på denne ordningen, kan man jo spørre seg om hva slags kulturpolitisk handlekraft dette gir inntrykk av.

Kilde: Klassekampen.no